Ex.phil
Del 1: Filosofihistorie og vitenskapshistorie

Den greske filosofi
Middelalderen
Den nyere tid
Den nyeste tid

Del 2: Vitenskapsteori

A: Språk og argumentasjonsteori
B: Vitenskapsfilosofi

Ex.fac
Fellesdel

Etikk
Vitenskap og rasjonalitet

Variantdel

Lingvistikk

 

 

Tips en venn om denne siden
Diskuter dette temaet
Skriv i gjesteboka

Få dagens filosofi-sitat på email
Tips oss om gode ex-phil linker
Send inn dine ex.phil-notater

Oversikt over pensum-litteraturen
Linker

Språk og argumentasjonsteori

Logikk og argumentasjon

1. Logikk.

Logikk er studiet av resonnementer.

 
 
 
 
Et resonnement er gyldig hvis, og bare hvis, det ikke finnes noe annet resonnement på samme logiske form som har sanne premisser og usann konklusjon.
1.1 Setningslogikk.

De setningslogiske termene:

  • Og
  • Eller
  • Ikke
  • Hvis (så)
  • Bare hvis (så)
  • Hvis og bare hvis (så)
1.1.1 Atomære setninger.

En atomær setning er en setning som ikke inneholder setningslogiske termer.

1.1.2 Et resonnement setningslogiske form.

Et resonnements setningslogiske form fremkommer når vi beholder resonnementets setningslogiske termer og erstatter de atomære setningene med små bokstaver langt ute i alfabetet (p, q, r, ...)

Noen viktige setningslogiske resonnementsformer:
Modus ponens
Hvis p, så q Hvis antecedenten, så konsekventen
  p  
  q  
 
Modus tollens
Hvis p, så q
  ikke q
  ikke p
 
Bekrefte konsekventen
Hvis p, så q
* Ugyldig q
  p
 
Benekte antecedenten
Hvis p, så q
* Ugyldig ikke p
  ikke q
1.1.3 Hurtigprøven.

Eksempel. Skal vise at modus ponens er gyldig. (Hvis p, så q / p / q). Tar utgangspunkt i å prøve å vise at den er ugyldig. Mislykkes forsøket, er den gyldig.

For at et resonnement skal være ugyldig, må det være mulig å ha sanne premisser og usann konklusjon. Vi går derfor ut i fra:
Hvis  p så q s
  p   s
  q   u
Vi jobber nedenfra og setter q som usann. Ett hakk opp kan vi godt sette p som sann uten å motsi det første vi bestemte, nemlig at q var usann. For å ikke motsi oss selv, må vi også sette p som sann og q som usann i første linje.
Hvis  ps så qu u
  ps   s
  qu   u
Da kan vi se av sannhetstabell 1.1.4.1 at vår første linje (hvis p, så q) ikke kan være sann. Ergo finnes det ingen resonnementer på denne formen som har sanne premisser og usann konklusjon, og da må resonnementet være gyldig.

1.1.4 Sannhetstabeller.

1.1.4.1 Implikasjon
Hvis p
så q
Resultat
1) s s s
2) u u s
3) u s s
4) s u u
Eksempel: (Læreren sier:) Hvis jeg kommer neste onsdag, så blir det kurs.

Når har han ikke brutt sitt "løfte"?
1) Han kommer (s). Det blir kurs (s). Res. (s).
2) Han kommer ikke (u). Det blir ikke kurs (u). Res. (s). Han har ikke brutt løftet, det var bare i tilfelle han KOM han LOVTE det skulle bli kurs.
3) Han kommer ikke (u). Det blir kurs (s). Res. (s). Han har fremdeles ikke brutt sitt løfte. Han så bare at hvis han kom, ble det kurs. Ikke dermed sagt at det ikke ble kurs hvis han ikke kom. Han kunne f.eks. sende en vikar.
4) Han kommer (s). Det blir ikke kurs (u). Res. (u). Han har brutt løftet.
1.1.4.2
(far sover og mor leser)  
p
og
q
Resultat
s & s s
s & u u
u & s u
u & u u
1.2 Predikatlogikk.

De predikatlogiske termene:

  • (og, eller, ikke, hvis, bare hvis, hvis og bare hvis)
  • alle
  • noen
  • ingen
  • (er)
1.2.1 Et resonnements predikatlogiske form.

Et resonnements predikatlogiske form fremkommer når vi beholder resonnementets predikatlogiske og setningslogiske termer og erstatter alle singulære termer med små bokstaver i begynnelsen av alfabetet (a, b, c, ...) og alle generelle termer med store bokstaver litt ut i alfabetet (F, G, H, ...)

1.3 Logisk gyldighet

Et resonnement er gyldig hvis, og bare hvis, det ikke finnes noe annet resonnement på samme logiske form som har sanne premisser og usann konklusjon.

Alle fiskere er hester u
Alle hester kan synge u -- logisk gyldig resonnement
Alle fiskere kan synge u
Bytter ut "kan synge" med "er synge-kapable" for å kunne anvende de predikatlogiske termene.
Alle F er G (Alle fiskere er hester)
Alle G er H (Alle hester er synge-kapable)
Alle F er H (Alle fiskere er synge-kapable)
 

1.4 Logisk holdbarhet

Et holdbart resonnement er et gyldig resonnement med sanne premisser.

 

Du  finner mer om logikk på Diskret Matematikk-sidene , og på Logic-siden (begge på engelsk).

(c) Copyright 2004 Sten Morten Andersen,
www.StenMorten.com

Anbefalt litteratur for DEL II: Vitenskapsteori. Temagruppe A: Språk og argumentasjonsteori, fra UiO.

Obs: Du er selv ansvarlig for de bøkene du bestiller. www.StenMorten.com tar ikke ansvar for feilbestilte bøker.

Asheim, Brede, Thommessen: Språk og argumentasjon. 3. utgave, Oslo 1990.

eller

Frode Bjørdal: Kritisk tenkning. Oslo 1996.

eller

Føllesdal, Walløe: Argumentasjonsteori, språk og vitenskapsfilosofi. Oslo 2000.

eller

Øyvind Baune: Språk, logikk og argumentasjonsteori: Oppgavegjennomgåelser med teori i temagruppe A. 5. utgave, Oslo 1990 eller senere utgave.

 

Anbefalt litteratur for DEL II: Vitenskapsteori. Temagruppe B: Vitenskapsfilosofi, fra UiO

Obs: Du er selv ansvarlig for de bøkene du bestiller. www.StenMorten.com tar ikke ansvar for feilbestilte bøker.

Føllesdal, Walløe: Argumentasjonsteori, språk og vitenskapsfilosofi. Oslo 2000.

eller

Odd Wormnæs: Vitenskapsfilosofi. 2. utgave, Oslo 1987 eller senere utgave. Bokmål og nynorsk.

eller

Øyvind Baune: Vitenskap og metode. 6. utgave, Oslo 1989 eller senere utgave.

Ads by Hent.no