Ex.fac

Ex.phil
Del 1: Filosofihistorie og vitenskapshistorie

Den greske filosofi
Middelalderen
Den nyere tid
Den nyeste tid

Del 2: Vitenskapsteori

A: Språk og argumentasjonsteori
B: Vitenskapsfilosofi

Ex.fac
Fellesdel

Etikk
Vitenskap og rasjonalitet

Variantdel

Lingvistikk

Tips en venn om denne siden
Diskuter dette temaet
Skriv i gjesteboka

Få dagens filosofi-sitat på email
Tips oss om gode ex-phil linker
Send inn dine ex.phil-notater

Oversikt over pensum-litteraturen
Linker

Vitenskap og rasjonalitet (VR).

1. Vitenskap og samfunn.

2. Rasjonalitet.

2.1

Vi forventer at handlinger og beslutninger skal være rasjonelle. Dette gjelder også verdier og normer, og kanskje også institusjoner. (Normer er til for å beskytter verdier.)

2.2 Rasjonalitetsbegrepet.

H.I. Brown (klassisk syn):

1) Universalitet
2) Regler eller regelmessighet
3) Nødvendighet
Sivertesen legger til en nr. 4:
4) Konsistens

1-2-3) Hvis x med nødvendighet impliserer y, så må dette gjelde universelt, og kunne gis formulering i form av en eksplisitt regel eller lov.

Natur: Årsak -> virkning. -> Lov.
Samfunn: Handling -> konsekvens. -> Regel / Juridisk lov / Norm.

4) Oppfatninger er konsistente hvis de kan være sanne samtidig.

2.3 Algoritmer.

Algoritmer (eksplisitte regler) er sett av instruksjoner eller regler som, hvis de følges, nødvendiggjør et bestemt resultat for alle. (Dataprogrammer, matoppskrifter, bruksanvisninger, ...)

2.3.1 Hypotetisk Deduktiv Metode (HDM) som algoritme.

HDM er en måte å påvise inkonsistens.

1) Ta utgangspunkt i et sett med konkurrerende hypoteser.
2) Utled empiriske konsekvenser (EK) for hypotesene.
3) Samle inn data som kan avgjøre de empiriske konsekvensenes sannhetsverdi.
4) Eliminere de hypotesene som svekkes av dataene (inkonsistente).
5) Velg den av de gjenstående hypotesene som kommer best ut i forhold til kriteriene for hypotesevalg.
6) Legg denne hypotesen til grunn for videre forskning.

2.3.1.1 Kommentarer til punktene under 2.3.1 "Hypotetisk Deduktiv Metode som algoritme".

Den prosessen som skjer når vi driver med HDM er likevel vanskelig å se som en ren algoritme.

1) 1. Hypotesedannelse krever kreativ intelligens. 2. Hvilke hypoteser? Hvorfor det? Vi bruker skjønn og vurderinger
2) For å få utledet EK trenger vi hjelpehypoteser. De skal også dannes (se kommentar 1).
3) Skjønn i tolkning av rådata (data prosesseres på ulike måter). - Hvilke data skal vi ta med? (Hva er data og hva er bare fakta?)
4) Når vi har data som ikke stemmer med EK, hvor ligger feilen? (Duhems problem.)
5) Hvilke kritrier skal vi ta med? (Skjønn.)

Paul Feyerabend sier at når det er så mye skjønn som må utvises i HDM, da er HDM irrasjonelt. "Anything goes." Han hevder at det i denne sammenheng i prinsippet ikke er noen forskjell på voodoo og vitenskapelig aktivitet.

2.3.2 Utvidelse av rasjonalitetsbegrepet.

Med eksempelet ovenfor har vi vist at ingenting er rasjonelt hvis vi ikke tar med skjønn i rasjonalitetsbegrepet.

2.3.3 Beslutningsteori som algoritme.

1) List opp alle tilgjengelige handlingsalternativer.
2) List opp konsekvensene for hvert handlingsalternativ.
3) Angi sannsynligheter for hver konsekvens.
4) Anslå verdien av hver konsekvens.
5) Regn ut forventningsverdien for hvert handlingsalternativ. (Forventningsverdien = Sannsynlighet * Verdi)
6) Velg det handlingsalternativet med høyest forventningsverdi.

Det er tydelig at det også her stadig må utvises skjønn.

3 (& 4). Bakgrunn, common sense (CS) og taus kunnskap .
Livsverden, taus kunnskap og paradigmer.

3.1 Bakgrunn.

Cicero og St. Thomas brukte uttrykket "sensus communis." St. Thomas snakket om de tre typer lover

1) Den guddommelige lov
2) Den naturlige lov (common sense)
3) Den juridiske lov

Den naturlige lov var noe alle kunne slutte seg til ut fra sensus communis.

3.2 Betydninger av "Common sense".

På engelsk sier man ofte at "common sense is not so common."

1) Evne til å tenke kritisk (for-dommer).
2) Tilbøyelighet til å tro på et sett med oppfatninger og verdier (fordommer.)

3.2.1 Hva vi skal mene med "common sense". Definisjon.

Bokas definisjon: Common sense skal her forstås som en sosial og biologisk tilbøyelighet til å forstå og klassifisere erfaringsmateriale, og trekke slutninger fra det.

3.3 Etter 1600. Common sense vs. vitenskap og rasjonalitet.

CS: Verden som noe kvalitativt - konkret.
VR: Verden som noe kvantitativt - abstrakt.

Den naturvitenskapelige verden er algoritmisk, eksplisitt, objektiv.
Livsverden (Husserl) = common sense verdenen - ikke-algoritmisk, implisitt, subjektiv / forankret i bakgrunnskunnskap.

Husserl: Den naturvitenskapelige verden er avledet av livsverden.

3.4 Personer, begreper.

Gadamer (hermeneutiker) - horisont

Chomsky (lingvist) - vi har en medfødt evne til å avgjøre om setninger er velformet i vårt morsmål.

Polanyi - taus kunnskap (tacid knowledge)

Kuhn - paradigme / bøyningsmønster / presidens / ramme. Til paradigmet, som er implisitt, hører teorier, data, hypoteser, metoder og mønstergyldige forsøk, som er eksplisitt.

3.5 Taus kunnskap (tacid knowledge).

Vi har fokal viten, teori, som er eksplisitt. Her ligger regelstyrt adferd.
Men så har vi også en stor mengde taus kunnskap, praksis, som er implisitt. Den tause kunnskapen kan kalles et uttrykk for våre ferdigheter og intuisjon.

5. Forståelse av tekst og handling.

Når vi skal forstå noe som sies, går ordene gjennom et "filter" bestående av horisont, kontekst, bakgrunn, og vi oppfatter det som antas ment.

En handling (adferd + mening), dvs noe som gjøres, går gjennom et lignende "filter" av horisont, situasjon, bakgrunn, og vi oppfatter det som antas intendert.

6. Kommunikasjon.

1) Informativ hensikt.
2) Kommunikativ hensikt.

Forstås slik:

1) Å ville informere om noe (ønske om å sende et signal om noe til noen.
2) Å ønske at mottakeren blir klar over senders intensjoner.

6.1 Forutsetninger for at kommunikasjon skal være mulig.

1) Et minimum av kommunikativ kompetanse.
2) Velvilje.

6.2 Davidsons velvillighetsprinsipp.

Du skal tolke avsender med maksimal velvilje i forhold til avsenders antatte intensjoner.

6.3 Grice's samarbeidsprinsipp.

La ditt språklige bidrag være maksimalt formålstjenlig.

Sperber & Wilson tolker Grice's prinsipp ved å bytte ut "formålstjenlig" med "relevant."

6.3.1 Grice spesifiserer.

1) La ditt bidrag være så informativt som mulig, men ikke mer informativt enn nødvendig.
2) Ikke påstå noe du ikke har belegg for, eller noe du tror er usant.
3) La ditt bidrag være relevant.
4) La ditt bidrag være så lite vagt og så lite flertydig som mulig.

Noe er relevant hvis det har kontekstuelle effekter.

6.4 Kontekstuelle effekter.

1) Styrker oppfatning.
2) Svekker oppfatning.
3) Gir ny informasjon som muliggjør nye slutninger.

6.5 Effektivitetsprinsippet.

Vi ønsker maksimale kontekstuelle effekter for minimal anstrengelse. Vi oppfatter den tolkningen som lettest faller oss onn som den rette.

"Det dør tre nordmenn av røyking hver dag" oppfattes som at det dør ca. 3*365 nordmenn av røyking i løpet av et år, ikke som at de samme tre nordmenn dør dag etter dag på grunn av røyking.

6.6 Skillet mellom vanlige og rimelige tolkninger kan forklares ut fra relevansprinsippet.

De tolkninger som skaper kontekstuelle effekter for mange personer i mange sammenhenger, er vanlige. De tolkninger som bare skaper kontekstuelle effekter for noen personer i færre sammenhenger, er rimelige.

7. Observasjoner og datas teoriavhengighet.

Data er teoriavhengig. Data er biologiavhengig. Data er kulturavhengig.

8. Begrepsdannelse og kategorisering.

8.1 Klassisk kategorisering.

Taksonomi - et hierarkisk ordnet hele.

Bør oppfylle 3 krav:

1) Inndelingen bør være uttømmende. Dvs.: Alle overordnede objekter bør få plass i en av de underordnede kategoriene.
2) Inndelingen bør være gjensidig ekskluderende. Dvs.: Ingen objekter bør finnes i mer enn én underordnet kategori.
3) Inndelingen bør være styrt av et prinsipp.

Vi grupperer i henhold til nødvendige og tilstrekkelige betingelser.

8.2 Rosch prototypemodell for kategorisering.

Prototyper og basisnivå.

Eleanore Rosch mener vi i praksis kategoriserer etter prototyper. Det vil si at hvis vi for eksempel spør folk om å nevne typer våpen, kommer de først på de mest typiske våpnene, slike som gevær og kanon. Først lenger ned i rekken kommer dolk og sabel, osv. Prototypene er typiske representanter for en kategori.

Rosch mener at vi ønsker å kategorisere etter to krav som er motstridene, og at vi derfor ender opp med et kompromiss. Vi ønsker å

1) gruppere gjenstander slik at medlemmene av en kategori har flest mulige egenskaper
2) gruppere gjenstander slik at medlemmene av en kategori har færrest mulig egenskaper felles med de kontrasterende kategoriene.

Vi ender opp med et kompromiss, basisnivået.

Overordnet nivå	Dyr	Møbel
Basisnivå	Hund	Stol
Underordnet nivå	Schæfer	Lenestol

8.3 Naturlige slag / kunstige slag / unaturlige slag.

Det er vanskelig å si om det i det hel tatt finnes naturlige slag. Er det slik at noe fra før er "kategorisert av naturen"? Er "vann" et naturlig slag, og "hester" et naturlig slag? Platon, med sin idéverden, ville svare ja.

Sitat: "Naturlige slag klassifiserer typer av ting i naturen som "naturlig" hører sammen."

Kunstige slag er menneskeskapte ting. En "hammer", en "bok."

Unaturlige slag blir da slike slag vi ikke bruker, men kunne dannet og brukt. For eksempel kunne vi kalt en mur med tavle på for "muvle" (eller noe helt annet, for den saks skyld, p.g.a tegnets arbitrære natur. Å blande to ord og på den måten skape et nytt, kalles i lingvistikken "blending".)

9. Skjønn og sannsynlighets-vurderinger.

9.1 Tversky & Kahnemann: 3 heuristikker (tommelfingerregler).

1) Representativitet. Dvs.: Vi har en tendens til å vurdere sannsynligheten for noe ut i fra vår oppfatning av hvor representativt dette er i forhold til den klassen det knyttes til.
2) Tilgjengelighet. Dvs.: Vi har en tendens til å trekke slutninger om noes sannsynlighet basert på oppfatninger som lett faller oss inn.
3) Forankring. Dvs.: Utgangspunktet for våre sannsynlighetsvurderinger får ofte urimelig stor innvirkning på våre resultater selv om dette utgangspunktet er tilfeldig.

9.2 Basisrater og illusoriske korrelasjoner.

Basisraten for en egenskap er den prosentvise forekomsten av egenskapen innenfor en gruppe.

Basisratefeil skyldes vår tendens til å vurdere sannsynligheten for at et fenomen inntreffer, uavhengig av hvor utbredt fenomenet er (i den populasjonen det gjelder.)

Korrelasjon = samvariasjon.

Hvis det er vår forståelseshorisont som er opphav til våre feiltagelser om hva som korrelerer med hverandre, sier vi at feiltagelsen er teoridrevet. Hvis det er observasjoner / erfaringer som er opphav til feiltagelsene, er de datadrevet.

9.3 Ekspertvuderinger. Aktuariske og kliniske metoder.

9.3.1 Dreyfus om ekspertise.

1) Nybegynneren. Bruker reglene kategorisk.
2) Viderekommende. Følger fremdeles regler, men de er hypotetiske.
3) Den kompetente. Har i stor grad fridd seg fra regler. Tenker mer strategisk enn atomistisk.
4) Den profesjonelle. Ferdighetene er inkarnert.
5) Eksperten. Untaksmenneskene. Suverene.

9.3.2 Aktuariske metoder.

(Statistiske metoder.)

Sitat: En aktuarisk metode for forutsigelser ser individet som et medlem av en klasse på basis av objektive kjensgjerninger ved individets livshistorie, utslaget på visse tester, atferdsmønster, eller standardiserte svar i et intervju. Disse dataene kan så sammenfattes mekanisk i en formel som gir en diagnose eller forutsigelse av bestemte atferdstyper eller egenskaper hos individet.

9.3.3 Kliniske metoder.

Sitat: Med klinisk metode forstår vi (eg. Paul E. Meehl, se boka) noe som minner om den intuitive kunnskapsformen på nivåene 4 og 5 ovenfor. Dette kan knapt kalles noen metode, men viser snarere til en innfallsvinkel som legger vekt på det umiddelbare ved profesjonell ekspertise. Klinikeren gjør bruk av sin erfaring og sammenfatter sin innsikt direkte når hun for eksempel gir en diagnose eller en forutsigelse av et sykdomsforløp. Hun trenger ikke formelle regler for å vektlegge de ulike diagnostiske data. Hun trenger ikke engang eksplisitt begrunnelse.

9.3.4 Aktuariske vs. kliniske metoder.

Det viser seg at aktuariske metoder ofte gir bedre resultat enn kliniske.

10. Kommunikasjon mellom kulturer.

11. Vitenskap, objektivitet, interesser og kjønnsperspektiver.